emmaconradi

Dette andre blogginslaget tar for seg kurset First Round av Paul Pesek, og er et kurs som hensiktsmessig er gjort for å få studenter til å frigjøre sitt karriererpotensiale. Kurset tar deg igjennom 8 moduler som til sammen skal en klarhet i nettverksbygging og hvordan dette kan gi deg fortrinn på din karrierevei. De ulike modulene er en slags navigasjon/guide som kan gi studenter en mulighet til å gjøre nettverksbygging samt gjøre det med selvtillit. Kurset ga meg spesifikke råd/tips som jeg kommer til å ta med meg videre. Samt lærte det meg at

Modul 1 – Din profesjonelle identitet

For øyeblikket er de fleste studenter bare studenter, og det er ikke alltid at man i starten av studenttilværelsen anser seg selv som en profesjonell i arbeidslivet eller har noen form for relevans i arbeidsmiljøet. Derimot kan det være slik at jo mer man tenker på karriere og profesjonelle temaer/fagområder jo mer utvikler man seg som student og som et ungt profesjonelt individ. Denne identiteten oppstår sakte med sikkert når man som student begynner å tenke på karriere samt temaer/fagområder. En god start vil derfor være nettverksbygging.

Modul 2- Bruke Linkedin

Pesek kommer med anbefalinger om hvordan man kan anvende Linkdin for å bygge opp profesjonelt nettverk. Hans anbefaling er å starte. Starte med å velge ut en person som man eventuelt har kjennskap til, en tidligere student, en i samme bransje som deg. Det kan også være en du ser opp til. Det viktigste er å starte, og vite at man blir bedre og mer selvsikker med tiden. Samt forteller Pesek at det kan være betydningsfullt å huske på at vi har alle vært der. Vi har alle vært igjennom en prosess hvor vi ønsker å ta kontakt med en person som kan gi oss fordeler, samt være til hjelp. Det er også mange som ønsker å hjelpe, og det gir dem glede av å se at deres erfaring og deres kunnskaper er til nytte/hjelp for andre.

Modul 3 – Sende effektive meldinger på Linkdin

I læring av modul 3 lærte jeg at det er ulike egenskaper for å nå ut til eventuelle kontakter. Empati, nysgjerrighet, takknemlighet, relevans og respekt. De nevnte egenskapene sammen i en kort og effektiv melding kan gjøre at mottaker blir interessert og ønsker å svare. Samt gikk Paul igjennom hva som mentes med en effektiv melding. Det var at den skulle inkludere: «hvem, hvorfor, og hva». Hvem er du, hvorfor tar du kontakt, og hva lurer du på?

Et annet tips Paul kommer med som jeg ikke har tenkt på er å starte melding med fornavn. Han forteller at hvis man starter med Mr eller Mrs kan det oppstå et unødvendig skille. Et unødvendig skille mellom to parter da den ene parten prøver å bli profesjonell og vokse i sin karrierevei.

Modul 4 – Koordinere en telefonsamtale

Ofte går man inn i en telefonsamtale uten å egentlig tenke stort over hvordan den skal systematiseres. I modul 4 går Pesek igjennom hvordan en telefonsamtale med mentor/kontaktperson kan utspilles fra start til slutt. Her kommer Pesek med eksempler som jeg selv aldri har tenkt over og som ga meg flere gode tips samt større motivasjon for en framtidig samtale.

Modul 5 – Koordinering av samtalen

Pesek fortsetter å legge frem flere råd og eksempler på hvordan en god samtale kan gjennomføres. Modul 5 går igjennom flere steg fra start til slutt. Blant annet tar han frem de fem kvalitetene som ble nevnt i modul 5. Slik kan samtalen resultere positivt for begge parter.

Modul 6 – Introduksjon

Å starte en samtale kan virke ukomplisert, men modul 6 oppfordrer studenter til å starte en samtale slik at den går i den retningen som en selv ønsker. Samt man opptrer som en profesjonell. Pesek går igjennom hvordan du kan introdusere en selv ved å gjøre en kort introduksjon. Studenten kan kort gå igjennom styrker og svakheter så deretter hvordan dette går inn i jobb og skolesammenheng. Samt kan man gå videre ved å fortelle hva man ønsker i sin karrierevei og ikke minst nevne hva man ønsker fra mentoren, samt takke mentor for deres tid.  En slik introduksjon skal gjerne holdes relativt kort og konsist.

Modul 7 – Forberedelse og spørsmål

Ved å stille forberedt til samtalen viser du engasjement samt respekt ovenfor den andres tid.  Dette vil gi stort utbytte for begge parter da samtalen har en viss struktur. Pesek tar for seg tre kategorier som studenten kan dele sine spørsmål inn i.

Spørsmål 1: En god start vil være å spørre om mentorens reise eller hva som gjorde han/hun interessert i den retningen som er valgt.  

Spørsmål 2: Burde innebære om hva slags jobb han/hun gjør, hva er mest utfordrerne og hva er mest styrkende.

Spørsmål 3: Her kan man komme med konkrete råd som man selv mener man kan ha god nytte av. Dette kan være råd og tips.

Modul 8 – Bygge langvarige relasjoner

Med tid kan personer man får en kontakt med ende opp som lange relasjoner. Samt kan disse personene igjen introdusere deg for andre personer. Det vil derfor kunne være svært avgjørende å holde kontakt med de personene for framtidig karrieremuligheter. Pesek kommer med et råd om «thank you notes». Altså formidle til mentoren at det de rådet deg om har hjulpet eller inspirert deg. Dette kan både glede mentoren, samt gi muligheter for å videreføre kontakten.

Hvordan jeg selv gikk fram for å finne mentor

Har personlig tatt i bruk mange av tipsene som First Round presenterte. Blant annet søke opp spesifikke bedrifter og slik finne enkelte personer. Deretter sende en kort og effektiv melding hvor jeg forteller mine intensjoner. På denne måten kunne vi sende melding til flere spennende organisasjoner. Både store og små. Vi er fortsatt i kontakt med et par enkelt personer og vi holder fortsatt på men prosessen.

First Round – Paul Pesek https://first-round.teachable.com/courses/1286952/lectures/29507079 Hentet 07.04.2022

I forbindelse med emnet digital markedsføring skal jeg dette blogginslaget dreier seg om demarketing som en form for markedsføring. Dette vil være mitt første blogginslaget for emnet digital markedsføring. Blogginslaget skal være et «utvidet sammendrag for ledelsen», og det valgte temaet er demarketing og hvordan demarketing kan være en strategi mot et bærekraftig samfunn. Temaet er valgt etter egen interesse fra tidligere emne samt et relevant tema grunnet klimaendringer og et stadig ønske om «det grønne skiftet». Kunnskaper og forståelse av demarketing kan være viktig å få med seg i bedrifter da det stadig blir større søkelys på bærekraftige metoder å løse behov på. Det «grønne skiftet» omhandler en forandring. Det dreier seg om at Norge skal bli et lavutslippsland, og at samfunnet skal igjennom en overgang. En slik overgang skal innebære et skifte. Et skifte til produkter og tjenester som gir betydelig mindre negative konsekvenser for klima og miljø.

Det samme som tradisjonell markedsføring?

Strategiske beslutninger i et marked bygges ofte opp basert på konkurransesituasjonen i markedet. Samt konkurransens svakheter og styrker. Hvordan man tar strategiske beslutninger gjennom ulike aktiviteter. Aktiviteter som planlegging, gjennomføring og oppfølgning og andre aktiviteter som dreier seg om distribusjon av varer og tjenester. Demarketing er også en prosess. En prosess som kan gi bedrifter en mulighet til å utvikle ulike strategier som kan bidra til redusering av et produkt. Man kan nesten argumentere for at demarketing er det motsatte at tradisjonell markedsføring da demarketing har som mål å begrense et produkts rekkevidde. De kan for eksempel bruke det i situasjoner hvor man skal kontrollere produktbruk, pris eller etterspørsel. Flere av de nevnte strategiene kan brukes av mange grunner. Blant annet for å spare ressurser eller øke etterspørselen. (Nygård. 2019)

Man kan si at tradisjonell markedsføring har på mange måter bidratt til utslipp og miljøproblemer tilknyttet til overproduksjon og overforbruk i samfunnet. En grønnere markedsføring altså green demarketing kan derfor en utfordrer til tradisjonell markedsføring. Noe som kan innebære en oppfordring til at konsumenter skal konsumere mindre, samt som en implisitt fremmer egne miljøvennlige produkter.

Kan det være mulig å markedsføre produkter til konsumenter slik at de ikke ønsker å anskaffe seg det? En reversert markedsføring kan bidra til en redusert etterspørsel mot skadelige produkter og et skadelig forbruk. Demarketing vil dermed kunne være en markedsføringsstrategi som skal kunne påvirke sluttbrukere til å ta bærekraftige valg basert på bærekraftige alternativer. Altså demotivere forbruker til å anskaffe et skadelig produkt i markedet. Samt er det meningsfullt å vite at bærekraftige produkter ofte har en positiv effekt på forbrukere da det er en overlegen fordel å være bærekraftig, og flere stadig ønsker å spille en rolle i det sirkulære systemet og ha etiske ansvarlige verdier som tilsier at de bidrar mot et bærekraftig samfunn.

Kan pris være med å påvirke?

Demarketing kan også være en promosjon av bærekraftige alternativer, samt bærekraftig forbruk. Sammen med grønn prisstrategi vil det også kunne være mulig å redusere et forbruk mot mindre bærekraftige produkter. En grønn prisstrategi kan bidra til å påvirke etterspørsel, samt gi en mulighet for bedrifter å kunne posisjonere seg innenfor segmenter hvor forbrukere etterspør bærekraftige produkter Pris kan påvirke utviklingen av markedet for bærekraftige produkter. I den hensikt, prisen kan påvirke valg av bærekraftige alternativer og diskriminering av alternativer som ikke er bærekraftige. Man kan si a målet er et bærekraftig samfunn hvor konsekvenstenkning av eget forbruk er et stort fokus for forbrukere. Demarketing kan være en viktig strategi mot et mer bærekraftig samfunn, da det «grønne skiftet» stadig blir en større og mer avgjørende del av den daglige hverdagen. Det «grønne skiftet» dreier seg om at Norge skal bli lavutslippsland, og at samfunnet skal gå igjennom en overgang. Overgangen skal innebære et skifte. Et skifte til produkter og tjenester som gir betydelig mindre negative konsekvenser for klima og miljø. (Nygård. 2019)

Demarketing kan brukes gjennom tre ulike typer

Det er ulike typer av demarketing. Indeed-redaksjonen tar for seg tre ulik typer. Generell demarketing dreier seg om at bedrifter kan bruke strategien når de ønsker å redusere forbruket av et produkt for alle brukere. Dette kan resultere i sparte ressurser under knapphet. Samt kam det begrense rekkevidden til et gammelt eller mindre effektivt produkt. Et eksempel som beskriver denne type strategi er for eksempel være et selskap som bruker demarketing-prinsipper for å få kunder til å kjøpe en bedre og nyere modell for å begrense slag av den eldre modellen.

Selektiv demarketing er når bedriften anvender demarketingstrategier for å begrense forbruket til et spesifikt sett med kunder. Altså bedriften øker tilgangen for andre segmenter. De som oppfyller deres ideelle kundeprofil.  Den sistnevnte typen er tilsynelatende demarketing. Det dreier seg om at en bedrift oppfinner mangel for å øke etterspørselen etter et produkt. Begrensning av tilbudet av visse produkter kan skape etterspørsel etter kunder om å finne eller smale gjenstander som er vanskelig å finne. Dette kan resultere i at bedrifter får øke prisene på etterspurte produkter.

Store fordeler med demarketing er bevarte ressurser, reduserte kostander og økt fortjeneste. Demarketing kan redusere etterspørselen ettersom tilgangen på ressurser og materialer fylles opp. Dette kan gjøres hvis bedriften ikke har tilgang til nok ressurser og materialer til å produsere et produkt. Demarketing kan også tillate bedrifter i å redusere kostnadenes deres ved å begrense produksjonen. Dette er hvis bedriften ikke lenger får tilstrekkelig med fortjeneste fra et produkt. Det kan skje at høye markedsføringskostnader eller produksjonskostnader bidrar til at produkter ikke tjener like godt som det burde. Ved å bruke demarketingstrategier på de produktene kan bedrifter fokusere på en mer lønnsom produksjon av mer lønnsomme produkter. Slik kan bedrifter ha en viss kontroll over hvilke produkter kunder engasjerer seg med. (Indeed-redaksjon. 2021)

Samt er også demarketing en strategi som kan appellere til en ideell kundegruppe. En kundegruppe som kanskje ønsker et lønnsomt produkt med miljøvennlige verdier. En økende interesse for skadelig forbruk og sløsing av materiale er med på å redusere unødvendig forbruk og kan resultere i et bærekraftig samfunn.

Kilder brukt i blogginslaget.

Indeed-redaksjonen. 18 november 2021

 https://www.indeed.com/career-advice/career-development/demarketing hentet 01.04.2022

Nygård Arne. (2019). Grønn Markedsføringsledelse. Fagbokforlaget. Bergen

Studentblogg for DIG2103